onsdag 30. november 2011

Bruktbutikkens velsignelser

Det er en ting jeg har lurt på lenge er dette: hvorfor handler ikke alle i bruktbutikk? Hvis noen har svaret, vil jeg veldig gjerne ha det, enten som kommentar her eller tilsendt på mail. Der må jo finnes noen gode argumenter, tenker jeg, siden det er såpass glissent i de fleste bruktsjapper.



Her er i alle fall mine argumenter for å handle på bruktbutikk:
- Det mest innlysende: det er billig!
- Du finner alt på ett sted. Min favorittbutikk har alt fra sengetøy til festkjoler til møbler og bøker, bilderammer, kakeformer og elektronikk. I en tid når alt skal være effektivt, er jo dette en kjempefordel!
- Mange interessante mennesker kjøper brukt, noe som gir et fargerikt fellesskap i butikken.
- Du får et unikt produkt, med en unik historie.
- Kanskje det viktigste: når man handler på bruktbutikk går pengene en bruker til den ideelle organisasjonen som driver butikken, og ikke til bedriftene som produserer produktene. Ergo blir man ikke medskyldig i det som måtte være av sweatshops, miljøskader og annet snusk i produksjonsprosessen.
- Dessuten er du med og støtter opp om et tiltak som reduserer søppelmengden på planeten vår.
- Og når du selv har noe du ikke trenger lenger, kan du ta det med til bruktbutikken og gi noe tilbake.


De bruktbutikkene jeg har best kjennskap til, er:

Shalam (Dronningens Gate, Kristiansand): Denne forretningen drives av Shalam-stiftelsen, som driver rehabilitering og oppsøkende arbeid blant rusmisbrukere i byen. Butikken bidrar til stiftelsens arbeid på tre måter:
1. Pengene de tjener på salget går rett inn i arbeidet.
2. Å jobbe på Shalam inngår som en del av rehabiliteringsprosessen for mange av de tidligere rusmisbrukerne.
3. De tidligere rusmisbrukerne kan selv handle det de trenger på butikken, til å starte et nytt liv i et nytt hjem.
Butikken har stort og variert utvalg, hyggelig personale og ligger sentralt midt i byen. :)



NMS Gjenbruk (har butikker i en rekke byer og bygder): NMS Gjenbruk er Det Norske Misjonsselskaps kjede av bruktbutikker. Der selges både kjøkkenutstyr, servise og andre duppeditter, samt omsmeltede lys og annet håndverk som NMS-folket lager selv. Kjeden har ingen ansatte, men baserer seg på frivillighet og idealisme. Pengene som kommer inn er et viktig bidrag til organisasjonens prosjekter over hele verden.


Fretex (i en rekke større og mindre byer): Dette er Norges største og mest kjente bruktkjede. Fretex ønsker å gi mennesker arbeid og selvrespekt, ved å tilby en arbeidsplass til mennesker som ellers hadde vært uføretrygdet. 



Så er det jo mange, slik som Kristin for eksempel, som kjøper brukte klær, syr litt på dem og voila! Så har de et helt unikt kunstverk! Så flink skal jeg også bli en dag. :)

Kristin, min kunstneriske venn :)

Som en parentes må jeg bare nevne at vi nettopp fikk kake på døren av nabodamen. Livet er herlig! :)

Kjøpefri dag!

Lørdag 26. november arrangerte Framtiden i våre hender kjøpefri dag, i forbindelse med International Buy Nothing Day. Konseptet trenger vel ingen videre forklaring - midt i julestress og kjøpepress tar vi en dag for å la lommeboken hvile og fokusere på de viktige tingene i livet.



Min kjøpefrie dag ble over gjennomsnittet interessant. Dette var dagen da Dino (tidligere Hald-student og "ko-mentor") og jeg skulle ta med Sileny og Ruth (Hald-studenter i år) til Danmark. Sileny fra Peru har - merkelig nok - drømt om å dra til Danmark i lange tider, og Dino hadde fått gratisbilletter av fylket som en "velkommen til oss"-presang. Så da bar det avgårde til flatlandet!



Konsekvensene av at det var kjøpefri dag var følgende:
- Vi kunne ikke ta buss eller tog noe sted, så vi ble værende i den lille byen Hirtshals i 7 timer. Det resulterte imidlertid i et hyggelig besøk på biblioteket og et møte med en danske som led av forfølgelsesvanvidd.
- Vi kunne ikke sitte inne noe sted, ettersom man helst skal kjøpe noe for å kunne sitte på en kafé. Så vi satt oss like gjerne på gulvet i landgangen til danskebåten og spiste våre medbrakte reker og kyllinglår. 
- Vi kunne ikke betale billetter på akvariet. Men Dino og Sileny kom seg inn likevel, på mystisk vis...

I tillegg herjet jo Berit på som bare det på lørdag, noe som resulterte i at:
- Båten vår fikk endret avgang, og vi fikk gavekort i taxfreen som plaster på såret. Så nå har jeg lue til vinteren!
- Mye latter og moro med å prøve å holde seg på beina ombord i båten.



Som om ikke det var nok, oppdaget vi at reker i ryggsekk har nokså begrenset holdbarhetstid, så:
- En mann måtte komme bort til oss og fortelle at rekene vi spiste på var råtne og at det stinket i halve båten.
- En dame syntes synd på oss og gav oss en halv kylling.

Konklusjon: det skal bli litt av en jobb å toppe dette neste gang det er Kjøpefri Dag! :)

Live simply so that others can simply live

Dette er favorittordtaket til min tidligere klassekamerat og kollega Mesh, og har også kommet til å si noe om hvilke verdier jeg ønsker skal styre livet mitt. Å leve enkelt handler om nestekjærlighet, rettferdighet og solidaritet. Det handler om å anerkjenne at der er andre mennesker i verden med de samme ønskene, drømmene og bekymringene som meg. Det handler om å forsyne seg sparsomt av verdens ressurser, og samtidig være raus på det en selv har fått.


Men å leve enkelt er alt annet enn enkelt.

Spesielt når man ikke har doktorgrad i verken makroøkonomi, utviklingsstudier, statsvitenskap eller noe annet som kunne gi en pekepinn på hva som trengs her i verden.

Men det betyr vel ikke at vi kan overlate ansvaret for å sikre fred, rettferdighet og trygghet i verden kun til ekspertene? Vi er tross alt alle utstyrt med fornuft, evnen til nestekjærlighet og til å ta selvstendige valg, og da synes jeg vi er langt på vei.


Derfor kommer ikke denne bloggen til å ta for seg komplekse samfunnsøkonomiske og økologiske problemstillinger; det får de som har peiling på slikt ta seg av. Den vil derimot gi innsikt i livet til en gjennomsnittsstudent i Kristiansand, som med sine forutsetninger ønsker å gjøre sitt for at verden skal bli et litt varmere, vennligere og mer rettferdig sted å bo.

Og hvis jeg kan - så kan kanskje du også?